Utrolig men sant: På søndag tok jeg meg en joggetur. Hadde i forkant kjøpt meg nye joggesko da de gamle var akkurat litt for små. Passet selvfølgelig på som den techfreaken jeg er at joggaskoa var kompatible med iPod så jeg kan få musikk med samme beat som hastigheten jeg løper i….. Har ikke kjøpt den løpesensoren ennå, men når den kommer er jeg stygt redd det blir mest soft jazz og lite sinna metall.
Løpeturen starta bra, følte meg pigg og det gikk mye bedre enn worst-case-scenarioet med gangsperr og åndenød etter 400 meter. Jeg jogga rolig for ikke å skremme meg selv fra å gjenta dette regelmessig fremover. Hadde selvsagt kledt meg formålstjenlig for turen. Ron Hill løpebukse (les: tights) Swix vindjakke for å skjerme mot sur vind, refleksvest og hodelykt med regulærbar styrke. Men alt kan ikke berges av god planlegging og ok utstyr: På hjemturen får jeg en plagsom strekk i leggen. Ikke særlig behagelig. Går hjemover med en litt ustabil gange og tenker på sist jeg hørte Carsten Isachsen og han spurte oss: Har du noen gang sett en jogger smile?
Jogging er ikke det som får meg til å trekke på smilebåndet men jeg forventer av meg selv å løpe 5km på mellom 20-30 minutter. Så det er nok ikke altfor lenge til jeg drar ut igjen.
Aj aj Ben… nå tar snart 40års-krisa deg for alvor. . . hehe.